Vi ba Sven skrive én side om denne turen. Det gikk ikke så bra.
– Her er det altfor mye flott å fortelle, svarte han.
Alle vet at Roma, i tillegg til all sin historie, også er en hektisk storby. Det som ikke så mange vet, og som er ganske nytt, er at det er så mange sykkelmuligheter på rolige og fascinerende småveier helt fra flyplassen ute ved havet, langs Tiber-elven og helt inn i det historiske sentrum av Roma.
Ganske utrolig å tenke på at dette er blitt mulig, mye takket være vår syklende lokale partner Sven, som har bodd i Roma i snart 40 år. Han har hele tiden vært en ildsjel og en pådriver for å legge forholdene til rette for trygge sykkelveier i og rundt Roma, og i disse dager legges siste hånd på verket i forhold til ferdselsåren fra Fiumicino og inn til byen.
Derfor er vi både stolte og glade over å kunne tilby våre kunder som noen av de første til å kunne få oppleve denne unike reiseopplevelsen. Her er Svens egen maleriske beskrivelse av programmet:
Dag 1 – Ankomstdagen: Fra havet til Romas hjerte
Dere lander ved 10-tiden. Vi står og venter på dere med en varebil med syklene så snart dere kommer ut av terminalen. Dere kan kle dere om i varebilen, gir så fra dere bagasjen, og så begynner vi å sykle.
Etter et par enkle kilometer, delvis på sykkelsti, er vi i den lille koselige fiskerhavnen Fiumicino, som har gitt navn til flyplassen. På fine sykkelveier kommer vi helt ut på strandpromenaden og ser Middelhavet. Fiumicino har mange hyggelige restauranter og er et yndet sted for romerne, spesielt i helgene.
Vi spiser god og variert lunsj på en av dem, der de ligger på rekke og rad langs kanalen. Det er en gren av Tiberelven, gravet ut av de gamle romerne. Det morsomme er at dere nå har ankommet Roma på samme sted som man ankom sjøveien i antikken.
Dagens lufthavn ligger rett ved keisernes store skipshavn, der varer og mennesker fra hele romerriket nådde hovedstaden.
Når vi nå etter lunsj sykler inn mot Roma i det grønne, vil vi stoppe og ta en kikk på ruinene av denne svære havnen til keiser Trajan. Havnebassenget ligger fortsatt der som en vakker innsjø omkranset av pinjetrær.
Vi har deretter snaue fire mil på flat mark inn til hjertet av storbyen. De første kilometrene langs Fiumicino-kanalen er flott sykkelvei. Den holder de nå på å forlenge videre på diken langs Tiberelven.
Vi fortsetter videre på diken mot elvestrømmen. Her har en gruppe romerske sykkelaktivister i flere år holdt stien åpen med enkle hjelpemidler. Vakker utsikt over elven og landsbygda, med Roma og åsene bak i det fjerne.
Etter snaue to mil passerer vi under den store ringveien og kommer inn på den flotte sykkelveien på motsatt side av elven. Den fører oss helt inn til gamlebyen nesten bilfritt. Innlosjering på et hyggelig hotell og deilig middag på en utvalgt restaurant.
Dag 2 – “Vicolo Libero”: Gastronomisk brosteins-tur
I dag skal vi utforske hjertet av Roma. Denne forunderlige staden som er på samme tid metropol og intim småby. En milionby i antikken og idag. Men mindre enn dagens Trondheim i hele perioden fra Romerrikets fall til den ble hovedstad i det forente Italia på slutten av 1800-tallet.
Det er i dette vi kunne kalle Pavenes Roma at vi har lagt opp denne hygge-sykkelturen på knappe to mil. Den går på kryss og tvers gjennom alle de mest maleriske smågatene i middelalderbyen.
Vi har kalt den Vicolo Libero (fritt smug). Hensikten er å gjøre dere kjent
med de koseligste krokene i denne labyrinten av trange smug og småplasser. Trille langsomt over gammel brostein, slik at vi får tid til å se oss om og suge inn den magiske atmosfæren.
Smaksinntrykkene er en viktig del av dette. Det blir en rekke korte gastronomiske pauser med vin og typiske småretter underveis, servert på brett ved syklene.
Mens vi la opp denne rundturen, hadde vi som mål å følge alle enveiskjøringene, med lite og langsom trafikk, og mange fotgjengere. Samt aldri å krysse vårt eget spor, på tross av at det går mye i sikksakk.
Ved enden av turen vil dere derfor ikke bare være mette, men dere vil ha fått et godt inntrykk av alt det som rører seg i hele gamlebyen. Forhåpentligvis vil dere også ha endel gode ideer om hvilke steder dere ønsker å komme tilbake til på egenhånd. Og selvfølgelig kommer vi forbi mange av byens kjente severdigheter.
Dag 3 – Over høydene på Romas tak
I dag blir det en helt annerledes sykkel-rundtur i Roma. Vi vil få et fantastisk overblikk over den store byen fra nærmest alle kanter, fra mange kjente og mindre kjente utkikkspunkter. Det blir også veldig mye flotte grøntområder. Vi skal nemlig gjennom noen av Romas største og frodigste parker. I tillegg vil vi få se noen interessante, mer moderne signalbygg:
Den store moskeen, som er lagt godt ute av syne fra Peterskirken og sentrum. Det nye konserthuset, tegnet av stjernearkitekten Renzo Piano (som i Oslo har tegnet museet på Tjuvholmen). Og de store sportsanleggene fra fascisttiden, med svært karakteristisk arkitektur, og med dagens enorme fotballstadion like bak.
Turen har tidvis preg av en sykkelsafari i villnisset og er en utrolig kontrast til sentrums-turen Vicolo Libero i går. Bare et par av toppene vi skal opp på er del av Romas legendariske syv høyder. De andre ligger mer tilbaketrukket i forhold til gamlebyen.
Vi begynner med den celebre Pincio-høyden, kanskje Romas mest kjente og avholdte utkikkspunkt. Her begynner for eksempel Sigrid Undsets roman «Jenny». Vi er i byens viktigste park, Borghese-parken, som vi nå skal sykle gjennom på langs.
En flott sykkelvei fører oss videre til Romas største park, Villa Ada, som i motsetning til kulturparken Borghese, i blant har en nesten urskogpreget karakter. Helt i enden er det et utsiktspunkt nordover hvor storbyen slutter og landsbygda brer seg mot horisonten.
Neste store park er Monte Mario, som er som et langt grønt bakteppe nord i byen. Det er her Via Francigena kommer inn til Den evige stad, og vi skal nå følge denne litt rufsete stien langs hele åskammen, med fin og litt uventet utsikt mot åsene og fjellene øst for Roma.
Neste panoramapunkt er Monte Ciocci, nå med kuppelen på Peterskirken veldig nær. Vi klatrer opp på neste lille åstopp, Gianicolo, fasjonabel høyde med mange utenlandske institutter og en av byens beste utsiktspunkter, rett over Trastevere.
Vi har nå sirklet oss inn igjen mot gamlebyen og avslutter turen med den flotte utsikten fra Appelsinhagen på Aventin, sirkus Maximus og tilslutt Romas minste og helligste av de syv høyder, Kapitol, med sine to utsiktspunkter. Det ene over torget i det antikke Roma (Forum) og det andre mot middelalderbyen og barokkbyen i den store elvekurven. Alt i alt et meget komplett fugleperspektiv over hele den udødelige storbyen.
Lunsj på et hyggelig sted underveis. Turen er på ca. 3,5 mil, noen få steder må vi gå av syklene, forøvrig er underlaget noe variert. Dere vil være tilbake på hotellet ca. kl 17.
Dag 4: Via Appia – Castelli Romani: Romerveier og kratersjøer
I dag er det på tide å ta en tur ut av byen. En viktig del av Roma-besøket for turister opp gjennom århundrene har vært en tur ut på «campagna»’n (landsbygda). Her fant man mange ruiner fra romertiden midt mellom beitemarker og saueflokker. Og her gikk veienes dronning, Via Appia, som ble anlagt trehundre år før Kristus. Den fører linjalrett sydøst-over mot de vakre åsene som ligger bare noen mil fra byen.
Området er egentlig en gammel utslokket vulkan, noe som har gjort jorden svært fruktbar – og perfekt for vindyrking. Det har også skapt to nydelige kratersjøer, omkranset av flott skog og idylliske småbyer. Disse går under fellesbetegnelsen Castelli Romani.
Hit var det naturligvis deilig å komme i sommerhalvåret, med frisk og behagelig luft. Så helt fra antikken, og senere fra renessansen og utover, bygget de rike adelsfamiliene sine slott (castelli) i dette vakre området. Og rundt disse slottsanleggene vokste de mange småbyene opp. Dette er altså stedene vi skal utforske på sykkel idag.
Den tilnærmet bilfrie Via Appia er en fantastisk måte å komme ut av byen omgitt av hyggelig landsbygd. Fra den store byporten bærer det gjennom katakombe-områdene og videre rett frem på svær gammel romersk brostein, omgitt av en myriade av små og store gravmonumenter (det var forbudt å begrave de døde innenfor bymuren).
Først etter et par mil begynner veien å klatre opp gjennom olivenlunder og vinmarker mot den lille idylliske Castel Gandolfo, der paven har sitt sommerpalass. Den troner høyt over den runde og dypblå vulkansjøen av samme navn. Det er mulig å ta seg et bad i sjøen før man kommer opp i den koselige gamlebyen.
Turen går videre gjennom de to småbyene Albano og Ariccia, frem til Genzano. For oss nordmenn er det morsomt å minnes at dette var steder hvor Henrik Ibsen gjerne oppholdt seg om sommeren, og både vandret og skrev på sine skuespill.
Etter lunsj triller vi ned gjennom krateret til neste sjø, den berømte Nemi-sjøen, der de på bunnen fant et kjempemessig skip fra keiser Caligulas tid. Vi skal opp gjennom skogen på en liten kjerrevei til Nemi by, som er den desidert mest idylliske av disse Castelli Romani. Den er kjent for sine markjordbær og sin fantastiske utsikt. Så her bli det et lite dessert-stopp med spumante (litt bobler er aldri feil).
Fra Nemi triller vi tilbake til Genzano og derfra videre til stasjonen i Albano, der vi får tog tilbake til Roma. Det tar en snau time. Totalt er denne turen på ca. fem mil, med en god del opp og ned. Men på el-sykkel går det helt fantastisk, uten at vi blir altfor slitne.
Dag 5 – Pasolini-stien til Ostia: Elvelangs og Lille Pompeii
Vi skal til Ostia. Naturligvis på sykkel. Ostia er mye forskjellig spennende. Det er Romas badeby og nærmeste strand. Og det er en av Romas bydeler, med mange mennesker som pendler inn og ut til sentrum hver dag. I tillegg er det Romas antikke havneby, som idag ligger noen kilometer inn i landet. Med en elvehavn der omlasting av varer på lektere fant sted inntil åpningen av de store keiserhavnene, som vi allerede har sett. I tillegg er Ostia natur, med svære pinjeskoger, beitemarker og frodig Middelhavsvegetasjon.
Og naturligvis er det flatt og sykkelvennlig. Så flatt at det var fullt av malariasumper, men de siste av disse ble drenert på slutten av attenhundretallet.
Ostia er også Pier Paolo Pasolini (1922-75), som vi kunne kalle en italiensk Bjørneboe, og vel så det. Berømt filmskaper, forfatter og samfunnsengasjert intellektuell, som ble drept ved Tiberelvens utløp i Ostia. Og dette har betydning for oss. For:
I dag skal vi følge den stien som aktive samfunnsborgere på eget initiativ har opparbeidet langs sydsiden av elven helt ut til Ostia. Etter frokost gir vi fra oss bagasjen til følgebilen og sykler de få kilometrene til stasjonen ved Pyramiden. Her får vi forstadstoget mot Ostia, som på et kvarter tar oss ut forbi den store ringveien.
Vi går av i Casal Bernocchi, og etter noen få kilometer er vi i det grønne på Tiberbredden. Pasolini-stien vi skal følge går stor sett mellom frodig vegetasjon på diken. Fin landsbygd og god utsikt det meste av veien de to snaue milene til den bittelille superidylliske middelalderlandsbyen Ostia Antica.
Dette er en av de tre Ostia- ene, om vi kan si det slik. Her trakk de få innbyggerne seg tilbake innenfor murene etter Romerrikets fall. Det er flere gode og hyggelige lunsjsteder her.
Rett før, eller rett etterpå, blir det en kort omvisning i det første Ostia: den enorme ruinparken av romernes havneby. Den kan nesten konkurrere med Pompeii.
Ferden går så videre gjennom pinjeskogen, ut til det tredje Ostia, den moderne bydelen, hvor vi blir innlosjert like ved den fine strandpromenaden.
Middag på en god restaurant i nabolaget.
Dag 6: Rundtur i Ostia: Ny by med gammel historie
I dag våkner vi altså i Ostia. På denne siste sykkeldagen vår skal vi utforske omgivelsene på en avslappende rundtur. Ostia er på flere måter et spesielt sted. Litt søvnig på vanlige ukedager, både fordi så mange jobber i Roma og fordi det aldri har utviklet seg til noe utpreget feriested for utlendinger. Og heller ikke er det noe slags utstillingsvindu for hovedstaden, noe som lett kunne skje i andre land. Det er derfor noe ekte, «easy going» og ufrisert over Ostia, som mange finner sjarmerende. I helgene fylles stedet opp særlig av romere som skal ut til havet, spise på restaurant, danse og hygge seg.
Noe annet litt utypisk for Italia er at dette er et “nytt” sted, som vokste frem først etter at Roma ble hovedstad i det forente Italia på slutten av attenhundretallet. Det betyr ikke at det ikke finnes mye interessant arkitektur her, men vi snakker om blomstrende art nouvea og om fascistisk rasjonalisme.
I likhet med mye av det usunne slettelandet langs kysten mellom Roma og Napoli, ble nemlig også dette området definitivt drenert opp, gjort malariafritt og bebygget for drøye hundre år siden.
Vi skal se moderne rasjonalisme i den storslagne og hyggelige yachthavnen ved Tiberens utløp. Der finner vi i tillegg en fiskerlandsby, et fuglereservat og fremfor alt stedet der Pasolini ble drept, og som i dag er omgjort til en litteraturpark. Det er også et flott gammelt vakttårn der tegnet av Michelangelo.
Heldigvis ble det for noen få år siden endelig laget en fin sykkelsti langs hele strandpromenaden. Den skal vi nå følge sydover helt til enden av Ostia. Der kommer vi rett inn i pinjeskogen og tar en titt på ruinene av en romersk villa man tror tilhørte den kjente statsmannen og forfatteren Plinius d.y.
Her finner vi også restene av den antikke Via Severiana, som var den antikke kystveien, hvor romertidens flotte fritidspalasser ved havet lå.
Vi følger den linjalrett gjennom skogen. Det ligger et praktfullt jaktslott her, som fortsatt tilhører en av Italias store adelsfamilier. Etter å ha krysset en stor dreneringskanal, kommer vi tilbake igjen til sentrum av Ostia.
Lett sykling idag, med ca. 3 mil på flat mark. Vi avslutter med deilig lunsj på en god strandrestaurant, som er kjent for sin gode sjømat – og vi sier arrivederci til Sven for denne gang. Ettermiddagen og kvelden til egen disposisjon.
Dag 7 – Strandtid og «debrief»
Dagen etter, avreisedagen, hvor dere har god tid til flyavgangen om kvelden, kan dere benytte til å gå på stranden og/eller utforske nærmere til fots noen av de sentrale områdene vi har vist dere.
Og sikkert fordøye litt av de utallige minnene dere vil ta med dere hjem. Og dere vil forstå hvorfor hverken Sven eller noen andre aldri blir ferdig med Roma.
