Forleden fant jeg oppskriften på en god opplevelse ved havet for den som ikke er spesielt glad i verken sand (overalt) eller bading:
Direktøren på vårt gode partner-hotell ringte til en venn av seg som driver en fiskerestaurant på stranden ved porten til naturreservatet Punta Ala på Toscana-kysten. Ett kvarter senere kjørte vi ut av trafikken og inn på en skjermet parkeringsplass under de skyggefulle pinje-furuene. Derfra 20 meter på hellelagt gangvei til restauranten, hvor et nydelig dekket bord ventet oss i vannkanten.
Dette ble vår base hele dagen, og vi spiste en lunsj vi sent kommer til å glemme. Og til meget hyggelige priser. Min kjære fortalte at både stranden og vannet var perfekt..
Det finnes mange slike skjulte skatter – man må bare kjenne noen som vet hvor de er!
